Aktuelt
Når hundepassering blir vanskelig – samspillet mellom hund og eier
Når hundepassering blir vanskelig, er det nyttig å se på samspillet mellom hund og eier. Eric Sandvold gir råd om trygghet, samarbeid og trening på tur.
Av Eric Sandvold, Sola Hundesenter
Turen starter fint. Hunden snuser, båndet henger løst, og dere nyter tiden sammen. Så dukker en annen hund opp. Hunden din stivner, trekker fremover og begynner å bjeffe. Du strammer grepet og prøver å få kontakt, men opplever at du ikke når frem.
For mange hundeeiere er dette en kjent og krevende situasjon. Etter hvert kan bekymringen for neste møte prege hele turen.
Når vi skal hjelpe hunden med hundepassering, er det nyttig å se på mer enn selve møtet. Hvordan fungerer samarbeidet ellers? Hvilke forventninger har hunden på tur? Og hvordan kommuniserer hund og eier når noe blir vanskelig?
Relasjonen er en viktig del av arbeidet, men passeringsproblemer er ikke i seg selv et tegn på en dårlig relasjon. En hund kan ha et nært og trygt forhold til eieren sin og likevel streve i møte med andre hunder.
Samme reaksjon kan ha forskjellige årsaker
Bjeffing og utfall kan skyldes usikkerhet og behov for større avstand. Hos andre hunder handler det om forventning og frustrasjon fordi de ønsker å hilse, men blir holdt igjen av båndet. Tidligere opplevelser kan også påvirke reaksjonen. Derfor må vi forsøke å forstå hva som ligger bak atferden hos den enkelte hunden.
Det er lett å tenke at hunden ikke vil høre. Men når situasjonen blir for krevende, kan den få vansker med å utføre noe den vanligvis mestrer. Da trenger vi å tilpasse oppgaven og omgivelsene.
Relasjonen viser seg i hverdagens samspill
Når vi snakker om relasjonen mellom deg og hunden din, handler det blant annet om trygghet, forutsigbarhet og erfaringene dere har med hverandre.
Legger du merke til hundens signaler før den begynner å bjeffe? Har hunden lært hva signalene dine betyr? Gir du den tid til å svare? Og opplever hunden at det lønner seg å samarbeide med deg?
Målet er at du gir veiledning hunden forstår, og at dere får gode erfaringer med å lykkes sammen.
Se gjerne på enkle situasjoner i hverdagen deres. Hvordan går det når dere skal ut døren, skifte retning på tur eller avslutte en aktivitet? Dette kan gi deg en pekepinn på hva dere trenger å øve på sammen, selv om det ikke alene forklarer hvorfor hunden reagerer på andre hunder.

Når begge begynner å grue seg
Etter flere vanskelige møter kan eieren begynne å speide etter hunder, holde båndet kortere og gi mange beskjeder. Det er forståelig. Man ønsker å forebygge enda en ubehagelig situasjon.
Dette kan bli ekstra vanskelig når du allerede tenker at møtet kommer til å gå galt, og kroppen din blir anspent. Et nyttig grep kan derfor være å øve på å skifte ut tanken «Dette går til h …» med «Flott, nå kan jeg øve!»
Det lille skiftet kan gjøre noe med holdningen din. Når du møter situasjonen med en plan og en forventning om at dere kan få til noe sammen, kan det bli lettere å bevege seg rolig og gi tydelige, vennlige signaler. Det gir hunden din mulighet til å plukke opp tryggere og mer positive signaler fra deg.
Du trenger ikke vente til hele passeringen er over før du gir ros. Legg merke til det lille øyeblikket der hunden velger å bli med deg, og fortell den at akkurat det var bra. Dere kan øve videre på en avstand der hunden har bedre mulighet til å lykkes.
Samarbeidet må øves der hunden kan lykkes
Begynn gjerne på et rolig sted. Øv på små, nyttige ferdigheter sammen: å ta kontakt, følge en retningsendring, gå sammen noen skritt og ta en pause.
Gi hunden tydelig respons når den får det til. Rolig ros og sosial kontakt kan være verdifullt dersom hunden liker det i situasjonen. Godbiter eller lek kan også brukes som belønning.
Deretter kan dere øve med andre hunder i nærheten. Å øke avstanden er én måte å gjøre situasjonen lettere på. Hvis hunden låser blikket, blir stiv eller ikke lenger klarer å følge en enkel beskjed, trenger du å tilpasse oppgaven.
Når hunden låser seg i en vanskelig situasjon, kan du prøve å tilby mat den vanligvis liker. Dersom den ikke vil ta imot, kan det være fordi den opplever situasjonen som truende. I slike situasjoner kan behovet for å komme seg i trygghet være viktigere enn maten der og da.
Se dette sammen med kroppsspråket og resten av situasjonen. At hunden ikke tar mat, forteller ikke alene hva den føler. Gjør situasjonen lettere ved å snu eller skape større avstand. Se etter at kroppen blir mykere, og at hunden igjen klarer å orientere seg mot deg. Når hunden begynner å følge deg, da roser du den!

Ser du at hunden begynner å spenne seg når en annen hund dukker opp? Prøv å oppdage endringen tidlig, gå rolig ut i en bue med god avstand og inviter hunden med. Når den følger deg, roser du den og gir den tid til å finne ro. Da har dere noe konkret å bygge videre på.
Se på helheten – og tilpass hjelpen
Se også på resten av hverdagen deres: Får hunden nok hvile og passende aktivitet? Hvilke forventninger og erfaringer har den med seg? Hvordan har du det på turene deres? Ved plutselige eller tydelige atferdsendringer bør også smerter og helse vurderes av veterinær.
Legg merke til de små fremskrittene: Hunden vender blikket bort, følger deg til siden eller finner ro litt raskere etter et møte. Gi ros for det dere får til. Slike øyeblikk gir dere gode erfaringer å bygge videre på.
Få hjelp med hundepassering
Vil dere ha hjelp med hundepassering eller andre utfordringer i hverdagen? Les mer om adferdspakkene våre, eller se kurs og påmelding for aktuelle kurs.
Vi hjelper deg videre
Usikker på hva som passer for deg og hunden din?
Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med å finne riktig kurs, aktivitet eller oppfølging.