Mentalbeskrivelse Hund, punkt for punkt

Mentalbeskrivelse hund. Hva er det og hvorfor? 

Av Eric Sandvold

Historikk

Mentalitet på hund har opptatt oss i lang tid, men ble først satt i system på 1940- tallet her i Norge og Sverige. Det var først og fremst i form av militært arbeid. Hundene fant fienden uten å bli oppdaget, fant sårede soldater, forløperen til redningshunder. I den forbindelse kom behovet for å lage en test eller en prøve som hundene skulle gjennomgå. Målet for testene måtte være å fastslå om de kunne brukes til arbeidet de var tiltenkt.

Både Forsvarets Hundeskole og Hundskolan i Sollefteå startet med ulike former for testing. Den første skikkelige testen var Svensk og ble kalt L-test. Den startet ca. 1947 og bestod av ett titalls ulike tester for å fastslå om hunden var egnet til sitt bruksområde.

I 1966 kom Mentaltest, også kalt korning, i Sverige og Funksjonsanalyse i Norge. De var et resultat av kommunikasjon mellom Sven Jærverud og Randulf Gimre. Disse to var forløperen til Mentalbeskrivelse Hund (MH). Her slutter utviklingen i Norge men i Sverige fortsetter Svenska Brukshundklubben (SBK) med arbeidet. Den Svenske brukshundklubben var og er sidestilt med Svenske kennel klubben. SBK er i besittelse av en god del midler kombinert med en del drivende profiler som dannet en egen gruppe bestående av Curt Blixt, Sven Jærverud, etologen Lars Fælt, agronomen Per Erik Sundgren og Bengt Karlsson som var daværende sjef på Hundskolan.

I 1979 startet gruppa sitt arbeid for å lage en test som var mulig å bruke i trenings sammenheng. De samlet materiale fra ulike lands prøver pluss sine egne tester, inklusive en mengde «prøving og feiling». Etter å ha jobbet i 10 år kom de med den offisielle versjonen MH. MH startet 1989 i Sverige og 2003 i Norge. Det har blitt beskrevet ca. 115 000 hunder fordelt på 78 ulike raser total for begge land.

Mentalbeskrivelse Hund, punkt for punkt!

Mentalbeskrivelse Hund består av i alt 10 punkter og 27 underpunkter som vi bruker til å beskrive de ulike handlinger som hunden gjør. På skjemaet som blir utlevert til eier,  står hvert punkt for seg selv. hver punkt er deretter delt inn i 1-5, der det står en beskrivelse av hva hunden gjør. Se eks.

Eks:

1 Kontakt

Målet med punktet, er å beskrive hundens sosiale egenskaper i møte og samarbeid med mennesker.

 

Punkt 1A- Hilsing

Punkt 1A: Hilsing 

Første punkt beskriver hundens evne og ønske om å ta kontakt med fremmede, TL.

Punkt 1B: Samarbeid

Her tar Testleder, heretter kalt TL, med seg hunden bort fra eier, ca 10m.  Her ber TL hunden om å samarbeide. F. eks be hunden om å sitte. Dette for å se om hunden ønsker å jobbe sammen med en fremmede person. TL skal jobbe aktivt og lokke på hunden, for å få den med seg.

Punkt 1C: Håndtering

Hunden skal stå i fritt hengende kobbel. TL vil så «går over» hunden, som en dommer gjør på en utstilling. TL skal ikke snakke eller oppmuntre/trøste hunden under håndteringen. Ved høy missnøye hos hunden, avbrytes momentet.

2 Lek

Mål med disse momentene, er å beskrive hvordan hunden leker med «fille», alene og sammen med fremmed person, TL.

 

Punkt 2A: Lekelyst

Her ser vi på hundens evne til å leke sammen med  hundeier og TL. De kaster en fille mellom seg uten at hunden får fange den.

Punkt 2B: Griping

TL kaster fillen ca. 10 meter ut til siden og hunden kan fritt ta den. Dette gjøres to ganger. Årsaken til dette er at hunden skal forstå hva vi ønsker av den.

Punkt 2C: Griping og dragkamp

Her tilbyr TL hunden å bite i leken. Når hunden griper leken, vil TL og hunden ha dragkamp. Etter dragkamp i aktivitet, blir TL passiv i ca 5 sekunder for så å gjenoppta leken. Avsluttes med at hunden «vinner» leken.

3 Jakt

Denne blir kalt for lilleharen. Her er meningen å beskrive hundens lyst til å forfølge en bevegelig gjenstand eller et bytte, og gripe det

Her får hundeeier beskjed om å kople løs hunden og holde i halsbåndet. Hund og eier går så frem til anvist plass. Omtrent 20 meter foran hunden, vil gjenstanden bevege seg i stor fart bort fra hunden. Som vist på bilde.  Hunden slippes. Det blir beskrevet hva hunden gjør med «bytte». Denne øvelsen gjøres to ganger.

Punkt 3A: Forfølgelse

Beskriver hundens reaksjoner når en fille flyr langs bakken.

Punkt 3B: Gripende

Beskriver om og hvordan hunden tar filla.

 

4 Aktivitet

Litt rar tittel på dette punktet, i og med at hundeeier blir bedt om å stå helt passiv i 3 minutter. Poenget er å beskrive hundens reaksjoner når en forventet aktivitet uteblir.
Hundeeier og hund blir anvist en plass ca 10 meter ifra menneskeflokken. Hunden kan bevege seg i koppelets lengde. Fører skal være passiv. Her beskriver vi hundens aktivitet eller uro. Er den oppmerksom eller legger den seg ned.

5 Avstandslek

Målet er å beskrive hundens evne til å engasjere og samarbeide med en fremmed person på 40 meters avstand fra eier.

Punkt 5A: Interesse

LekHer beskriver vi første delen av momentet. Der figuranten kommer ut ifra sitt skjulested. Hunden står med eier, 40 meter borte. Figuranten gjør tre leke-invitasjoner til hunden, før figuranten springer i skjul med en leke. Vi beskriver om hunden viser interesse her.

 Punkt 5B: Trussel/ aggresjon

Beskriver om hunden viser trussel eller aggresjon mot figuranten.

Punkt 5C: Nysgjerrighet

Figuranten har gått i skjul og hunden er sluppet. Her beskriver vi nysgjerrigheten til hunden. Tørr hunden å gå helt ut til figuranten på 40 meters avstand, alene.

Punkt 5D: Lekelyst

Beskriver hundens lyst til å leke med en fremmed, uten støtte fra eier.

Punkt 5E: Samarbeid 

Beskriver evnen til å samarbeide med en fremmed og om hunden aktivt oppfordrer figuranten til lek når figuranten er passiv.

 

6 Overraskelse

Punktet er nok best kjent som kjeledressen. Her er vi ute for å beskrive hvordan hunden reagerer på en visuell overraskelse i form av en kjeledress

OverraskelseKjeledressen spretter opp 3 meter foran hunden. Hundeeier og hund går «vanlig tur» på en anvist plass, så spretter kjeledressen opp. Her er det viktig at hundeeier slipper koppelet så fort kjeledressen spretter opp, slik at hunden kan flykte eller undersøke fritt uten å bli holdt tilbake av eier.

Punkt 6A: Redsel

Her beskriver vi redselsgraden til hunden, alt fra ett kort stopp til å flykte mer enn 5 meter. Flukt regnes som å vende blikket bort fra overraskelsen.

Punkt 6B: Trussel/ Aggresjon 

Beskriver om hunden viser ulike grader av aggresjon/trussel mot kjeledressen. Alt fra ingen reaksjon  til angrep.

 Punkt 6C: Nysgjerrighet 

Beskriver hvor lang tid hunden bruker for å løse oppgaven fra kjeledressen spretter opp. Det finnes også en rute der hunden ikke løser oppgaven innen den tilmålte tiden.

Punkt 6D:Gjenstående redsel

Dette punktet handler om de to kontrollrundene som hunden går, og om hunden viser gjenstående redsel.

Punkt 6E: Gjenstående interesse

Samme som ovenfor, bare med fokus på positiv interesse.

 

 7 Lydfølsomhet

Kalles for «skrammelet» og består av en tre meter lang bølgeblikkplate, der man har festet på grytelokk og kjetting. Når hunden er på høyde med «skrammelet», skal det lages en kraftig lyd i tre sekunder ved siden av hunden. Når lyden starter er det viktig at eier utfører sin del, dvs. slippe båndet og være PASSIV, slik at hunden selv kan løse oppgaven.

Punkt 7A: Redsel

Her beskriver vi den første delen, når lyden starter. Samme som med punkt 6,  vi ser på graden av redsel alt fra kort stopp til flykter mer enn 5 meter.

Punk 7B: Nysgjerrighet

Her er det også klokken som har en fremtredende rolle. Klarer ikke hunden å løse oppgaven innen tiden vil det være snakk om å avbryte.

Punkt 7C: Vedvarende redsel

Vi ser på kontrollrundene. Også her skal det være to passeringer for å se på gjenstående redsel.

Punkt 7D: Vedvarende interesse

Samme som ovenfor, bare med fokus på positiv interesse.

 

8 Spøkelser

spøkelser

Bildet er ganske talende i dette tilfelle. Det er to spøkelser som starter 20 meter ifra hunden.

De har påmalede øyne og munn. Spøkelsene avanserer vekselvis en om gangen mot hund og eier. Dette virker truende på de fleste hunder. De stopper til slutt  ca 4 meter fra hund og eier. Spøkelsene snur seg og tar frem hendene.  Målet her er å beskrive hundens reaksjon på en vedvarende trussel.

Punkt 8A: Trussel/ aggresjon 

Første punkt beskriver om hunden viser trussel eller aggresjon. Alt fra ingen til flere angrep.

Punkt 8B: Kontroll

Beskriverne/ Dommerne ser etter hvor mye kontroll hunden har på spøkelsene. Fra å ikke bry seg, til å ha kontroll over spøkelsene hele veien.

Punkt 8C: Redsel

Vi vil se på hvor redd hunden blir.  Hvor befinner hunden seg, er det foran eier eller flykter den mer enn 5 meter?

Punkt 8D: Nysgjerrighet

Vi beskriver her hundens ønske og vilje til å gå frem til spøkelsene. Her kommer klokken frem igjen og forteller hvor på skalaen hunden ligger. Om hunden bruker for lang tid  så påvirker dette neste rute.

Punkt 8E: Kontakt

Hundens ønske og vilje til å ta kontakt med spøkelsene. Hunden kan gjøre alt fra å avvise kontakt, til å overfalle spøkelset i gleden for at den fant et menneske innenfor drakten.

9 Lek 2

lek2

Her repeterer vi leken i Punkt 2 , for å se om hundens lekelyst har forandret seg under beskrivelsen

Under beskrivelsen blir hundene utsatt for mer og mer krevende situasjoner. Noen hunder vil ikke leke som de gjorde i begynnelsen av beskrivelsen, andre er mer ivrige og har vokst med oppgavene.

Punkt 9A: Lekelyst

Her tar TL og hundeeier samme lek som i  Punkt 2. De kaster en fille mellom seg uten at hunden får fange den.

Punkt 9B: Griping

Vi beskriver om gripingen har forandret seg siden starten.

 

 

 

 

10 Skudd

Her skal det først være to skudd i aktivitet, Dvs. lek eller liknende. Deretter setter eier på koppelet og står stille. To nye skudd i passivitet,  deretter gjenopptas leken. Punkt 10 beskriver om hunden er skuddredd eller den viser ingen berørthet.

Da var prøven gjennomført og hunden får en kjent mental status med stempel og underskrift i stamtavlen sin.

Mentalbeskrivelse Hund, er et verdifullt verktøy for oppdrettere og de som ønsker å finne ut hva som bor i hunden sin. Vi springer på utstilling for å få  eksteriøret på hunden vår bedømt av en dommer, så hvorfor ikke sjekke det som er på innsiden også.  Det viktigste er vel til slutt om vi har en «kjekk og grei» hund. Hva ønsker oppdretteren med sine avkom mentalt? Hvor ligger den enkelte oppdretter med sine avkom i forhold til Rasens standard? Dette er spørsmål som MH kan gi svar på. Dess flere hunder vi beskriver, dess lettere er det å kartlegge hvor mentalt sunne hundene våre er.  Da kan vi jobbe aktivt med å fjerne det vi regner som ikke ønskelig adferd. Hver enkelt kan snart gå inn på hundedatabasen Dogweb, å lese resultater fra prøver som MH, K-test og Funksjonsanalyse. Mentalbeskrivelse hund er den prøven hvor flest hunder har deltatt.

Når du skal delta på mentalbeskrivelse med din hund, er du pliktet til å sette den inn i NKK’s regler for Mentalbeskrivelse hund. Disse finner du på NKK.no

Bilde: Undertegnede Eric G Sandvold, Nuch Tangterr’s in Temptation
og Nuch Tangterr’s in Red Ruby

Kilder: Lars Fælt, Curt Blixt, Randulf Gimre, Mentalitetsboken av Blixt/Svartberg, Hundens mentalitet  av Ingrid Tapper . NKK’s Regler for mentalbeskrivelse hund.

Legg igjen en beskjed