Pinnomani og ballomani av Major Randulff Gimre

Dette er like aktuelt i dag som når Major Gimre skrev dette i 1988.

Pinnekasting er kjent helt fra historisk tid. Senere brukte bl.a. naturforskeren L. Morgan pinnekasting da han gjorde grunnleggende forsøk på læring ved prøving/feiling (trial and error ). Mange hundeeiere gir også sine hunder et aktivitetstilbud og en del mosjon ved å kaste pinner. Noen positive sider har altså pinnekasting, men dessverre kan de negative virkningene være langt større.

For noen år siden var jeg vitne til at en prektig schæferhund svelget en gjenstand for å hindre at eieren tok den fra ham. Uhellet skjedde under trening i øvelsen rundering ( søk etter personer), hvor vi benyttet bringkobbel som meldingsform. Vi håpet jo at gjenstanden ville passere gjennom tarmsystemet, men 3 timer senere begynte hundens mage å blåse opp. Gjenstanden hadde nok tettet utløpet fra magesekken og en kolikk var under rask utvikling. Veterinæren gjorde sitt inngrep og tok ut gjenstanden. det var grunn til å tro at alt ville gå bra. Tre dager senere døde hunden. Selv om veterinæren hadde passet hunden hele tiden var det ikke mulig å redde livet hans. Han ble bare 3 år gammel. Denne hunden var påført det som på faglig slang kalles «pinnomani» eller pinnegalskap.

Det virker som om pinnekasting er en medfødt atferd hos mennesket. Møter du andre turgåere når du er ute med hunden og det er muligå kaste en pinne- ja, da blir det gjort. Problemet er at dersom du ber «pinnekasterne» om å ikke gjøre de, blir de direkte fornærmet. Men valget er enkelt. Det er lettere å leve med en fornærmet person enn å ha en «pinnegal» hund.

Jaktleken – en medfødt egenskap

Årsaken til at hundene er så villige til å løpe etter pinner skyldes en medfødt atferd som trolig alle rovdyr har. Den kalles jaktlek. Rovdyret skal egentlig leve av andre byttedyr som det fanger. Skal rovdyret ha mulighet til å fange et bytte, må det ha trent denne ferdigheten. Jaktleken starter når hunden er ca. 2 mnd. gammel. Fra da av og fram til «håret rundt munnen er grått», leker hunden jakt. Den trener både flukt og fanging. Gjenstander benyttes ofte som treningsobjekter. Når de rømmer er det ekstra spennende. I hundens atferdsmønster for jakt sier vi fanging er en sekvens. Pinnekasting motiverer og utløser denne funksjonen. Selvsagt vet hunden ikke hvorfor den trener jakt. Drivkraften kommer ubevisst. Kattens lek med garnnøstet er en tilsvarende atferd.

Trening i jaktlek er viktig

Det er flere hunder som aldri har fått noe å gjøre. De er blitt trege og livløse.  Arbeidsglede og livslyst finnes ikke. Da må vi på en eller annen måte «blåse liv» i dem. En tennisball kan da gjøre underverker. Moderne trening av hund er nesten utenkelig uten at element av jaktlek og figurlige blir benyttet. Riktig lek ned hunden har derfor en meget stor betydning. Vi må bygge på dette for å kunne forsterke/belønne ønskelig atferd. Ikke minst benyttes objekter som tennisball til å bygge tilstrekkelig motivasjon til å utføre nødvendige arbeider. Men du må være forsiktig, slik at hunden ikke «blokkerer» ved synet av det objektet du bruker. Noe forenklet kan blokkering forklares med at motivasjonen blir for sterk i forhold til terskelverdien for utløsning av atferden at all annen påvirkning ikke registreres. Det synes som om sinnet har gått i vranglås.

En dag vi testet en hund måtte vi oppsøke dyrlegen. Ikke med hunden, men med testlederen. I noen av testmomentene ble det brukt en tennisball. Hunden kom så hurtig at jeg ikke rakk å slippe ballen. Stakkars hund, han så ikke fingrene – registrerte bare en ball. Han visste at «rund ting kan rømme, den må fanges nå». Egentlig var det en meget god hund. Han hadde et tiltalende utseende og i tillegg en høy aktivitetstrang. Han var noe trenet i bruksarbeid, men dessverre var det benyttet for stor motivering og forsterkning ved bruk av ball. I tillegg var han gjort totalt «pinnegal» av velmente mennesker som mer enn gjerne kaster pinner for en så aktiv hund. Bare en i familien var sterk nok til å gå tur med ham. det kunne tenkes at møtende turgåere kastet noe, og da gikk det bokstavelig talt over stokk og stein. Vi kan tenke oss konsekvensen om denne hunden så ett barn med en ball eller snøball i handa. Uff!!

Selv om jeg med hensikt har fremhevet de uønskede sider ved ball- og pinnekasting, er det nødvendig å legge til at jeg ved flere anledninger oppfordret hundeeiere til å benytte det. Men det fordres at en bruker en god porsjon sundt bondevett samtidig. Du må selv vurdere hva slagshund du har.

Hvordan unngås pinnomani ?

Ingen hund er født pinnoman, men egenskapen til å kunne bli det, har den fått i «vuggegave». Generelt kan en se stor forskjell på de enkelte rasene, men størst forskjell finner vi på  enkeltindivider innen samme rase. Noen kan bli pinnomane på meget kort tid, andre kan trolig aldri bli det. Kasting av gjenstander og hundens fanging av dem er en del av jaktleken og skal kun benyttes så mye at det danner grunnlag for et SAMARBEID mellom hund og menneske. Dette skal utvikles til rasjonell bruk av hunden i øvelser som apportering, søk etter tapte gjenstander o.l.

Hva kan gjøres med en pinnegal hund ?

Det er naturlig å spørre om det er mulig å få en hund som er «pinnoman» til å bli «normal» igjen. Teoretisk kan en svare at det er mulig, men i det praktiske liv er det omtrent umulig (mer mulig i dag 2013 enn det var i 1988) red. amn.

For en del år siden hadde vi en søkshund (narkotikahund) som var pinnoman før opplæringen startet. Vi belønnet hunden med en tennisball ved funn. Den mistet totalt kontrollen over seg selv. På den minste antydning til å forberede et søk skrek hunden som om vi fysisk mishandlet den. Mishandlingen var på det mentale plan – hun måtte søke NÅ —–. Når hun søkte fant hun ingenting – hun bare løp rundt og skrek uten mulighet for å konsentrere seg om å bruke luktesansen rasjonelt. Etter å ha byttet ut belønningen med godbiter, ble det noe bedre. Det var en utrolig god hund, men ødelagt av ukontrollert pinnekasting.

En av de største gleder du kan gi din hund er å la den få utvikle og bruke sine egenskaper til å arbeide med gjenstander og lete etter dem. Dette er nyttig for deg og til glede for din hund. Problemet er at alle de gode tingene som kan brukes i utvikling, opplæring og bruk av hunden er skadelige dersom de brukes feil. Regelen om at både for mye og for lite  skjemmer – kan bekreftes. Lær deg dette kjære hundevenn