Det vi ikke vet har hundene vondt av skrevet av Hilde Stegane 14.06.2011

“Det er ingen vits å lete etter feil”, “en hund er mer enn en diagnose”, “det er ikke et problem på rasen”, “de plages ikke av det”, “de skal være sånn”, “klinisk frisk” – det finnes et vell av unnskyldninger, misforståelser og utspekulerte formuleringer for å unngå fokus på helse i hundeavlen.

Visste du at Nova Scotia duck tolling retriever har en effektiv populasjon (avlsbase) på 18 og at enhver toller (statistisk sett) er nærmere beslektet med en hvilken som helst annen toller enn helsøsken er til hverandre? West Highland white terrier har en effektiv populasjon på 75 , Clumber spaniel 35, Italiensk mynde 34 og tibetansk terrier 52, for å nevne noen.

Westie

Per-Erik Sundgren, genetica.se skriver: “Allvarliga störningar inträder som regel kring en förlust mellan 20 och 30 procent, eller i de minsta populationerna redan efter 5-10 genera-tioner. Stammar under 50 individer i effektiv population betraktas i artbevarandesammanhang som allvarligt utrotningshotade. Först vid nivåer kring 100 individer eller fler i effektiv population går förlusten av gener så långsamt att naturlig selektion har någon möjlighet att motverka den och bibehålla livskraften i stammen.”

Den rødlistede sumatratigeren har til sammenlikning en effektiv populasjon på over 170

Leser man på Norsk Bulldog Klubbs hjemmesider så får man ingen informasjon om helse. Klikker man på lenken “sunnhetsutvalget” kan man få lese en rapport fra 2009 om innavlsgrader (5 gen), mest brukte hanner, kullfrekvens, premiering og annet som er lite hjelpsomt for å finne ut hvordan helsa hos rasen er. De etiske retningslinjene angir ingen helsetester, men en vag “Det skal kun avles på bulldoger som er fysisk og mentalt skikket til dette.” samt et krav om minimum 1. premie på utstilling. Da kunne jo en intetanende stakkar anta at det ikke er noe særlig sykdom å ta hensyn til?

Ser man mot Sverige, derimot – kommer det fort frem (f.eks. via RAS og Hunddata) at det står ille til med den engelske bulldogen. Da EBen var med i HD-programmet ble det tydelig at nær sagt alle sammen har D eller E-hofter (D:44 E:100 A/B/C:7). Rasemiljøets respons var å trekke EBen ut av HD-programmet med begrunnelsen “Den Engelska Bulldoggen med sin specifika konstruktion och karaktäristiskt rullande gång, som rasstandarden föreskriver, och med en viktfördelning, där 70 % av vikten ligger på framdelen, har inte problem med sina höfter.”. Standarden dikterer utstående knær, innoverdreide og bøyde haser og utoverdreide føtter.

SKEB går altså enda lenger – det ER et problem, men “det gjør ingenting”. Faktum er at dersom man HD-røntget EB i Norge, så måtte man importert alle avlsdyr – man får nemlig avlssperre på avkom etter hunder med HD E. Det synes merkelig at NKK ikke kikker i statistikken hos SKK og ser at de de facto bryter sine egne regler.

Dette har SKK å si om EBs helse: “Inom rasen förekommer hälsoproblem, bland annat problem med andningen och rörelser. Rasklubben och seriösa uppfödare arbetar aktivt för att komma tillrätta med problemen och gör detta bland annat genom RAS (avelsspecifik avelsstrategi) och tuffa avelsregler.” Spennende! Men så finnes det ingen registreringsbestemmelser som skiller seg fra andre raser, faktisk trenger de ikke ha kjent HD-status engang.

Lyst på bulldog? Vi har ikke engang vært innom fosterdød, keisersnitt, puste- og sirkulasjonsproblemer, øyesykdom, hudsykdom, allergier eller infeksjonstendens.

Søker man etter “pannus” (kronisk overfladisk keratitt) på nettet kommer det opp en hel del treff på schäferhund. Det regnes av mange for å være en “schäfersykdom”. Likevel, spør du en tilfeldig schäferoppdretter om dette vil de mest sannsynlig se ut som et spørsmålstegn og svare at det har de aldri hørt om.

Pannus

Gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer utsteder anbefalinger om øyelysning og avlskonsekvens for NKK-registrerte hunder. Dette har de å si om schäferhund: Sykdommer Medfødt katarakt Utviklingskatarakt Kronisk superfisiell keratitt (pannus). Undersøkelsesrutine Avlstisper undersøkes før hvert valpekull, hannhunder årlig så lenge de brukes i avl. Øvrige hunder undersøkes i 1, 4 og 7 års alder. Avlsanbefaling Hunder med katarakt eller kronisk superfisiell keratitt bør ikke brukes i avl. .

Har du øyelyst din schäfer? Er foreldrene øyelyst? Selvsagt ikke, for du har vel aldri hørt om en schäfer med øyesykdom! 62 schäfere er øyelyst i Norge, alle sammen i tidsrommet 1996-2011. Blant disse er det et lavt antall med øyesykdom (RD, katarakt, entropion, corneadystrofi, PRA og CEA-CRD) og ingen med pannus. Da er det kanskje interessant å vite at pannus kan ses med det blotte øye og således er det slettes ikke nødvendig å øyelyse sin schäfer hvis man mistenker pannus – man kan bare gå til sin vanlige veterinær for en undersøkelse og dermed havner man ikke i NKKs system. De resterende øyelidelsene som schäfer er utsatt for er ikke like lette å oppdage, og man leter jo ikke etter feil, gjør man vel? Disse veterinærene må jo ha dratt anbefalingene sine opp av en hatt! Eller? Nei.. Man skal ikke lenger enn til finske Koiranet før både pannus, katarakt og RD hoper seg opp.

Se hva de sier om din rase (PDF)

Om man ikke synes litt øyesykdom er noe å ta på vei for, så kan man jo spørre nærmeste schäferoppdretter om DM, dvergvekst, spondylose, immunsvikt, EPI, SIBO og hjertefeil. De vil selvsagt svare at de ikke kjenner til noen slike tilfeller og ihvertfall ikke på sine egne linjer. Men har de sjekket? Har de testet sine avlsdyr? Nei, for man leter jo ikke etter feil! Når den engelske bulldogen “ikke har et problem” med HD, samtidig som nær sagt alle sammen er kraftige dysplaster – hvor mye lit kan man feste til forklaringen “vi ville oppdaget det dersom de hadde det”? Dette er strutsetaktikk, det man ikke vet har man ikke vondt av – mange ville fått svært vondt i både stoltheten og lommeboka dersom de faktisk våget å se og stå frem med det de fant. I stedet får hundene leve lykkelig som “klinisk friske” og gi videre sine genfeil til neste generasjon “toppstammede” hunder i all stillhet.

Dette er ikke en ryggskade

De som faktisk følger anbefalingene og er åpne om sin rase og sine linjer skal ha ros, absolutt! Dessverre er de i kraftig mindretall og må tåle motbør fra de som sitter knugende på rosettene sine og sier “see no evil, hear no evil, speak no evil”. Med mindre de kan baksnakke konkurrenten, da.

  1. Torunn Kolberg

    Du, det virker på det innlegget som om du har skrevet det selv. Noe er som rett og slett ikke stemmer! Dette innlegget ble publisert i denne bloggen allerede i juni 2011, og ikke har du/dere kreditert den virkelige forfatteren heller…

    Den har også være publisert (i redigert utgave i Hundesport også).

    http://dyrehagen.wordpress.com/2011/06/14/58/

  2. Sola hundesenter

    Det var var ikke meningen og vil bli rettet på .